EN PRAKSISEIERS FRUSTRASJONER EN VÅRDAG I MAI



Kostnadsundersøkelse:
Vi forbereder å åpne ny klinikk på Ullevål sykehus i disse dager og håndverkere, teknikere, sekretærer, gubben og je’ løper i takt og utakt for å bli klare til åpningsdagen. Kostnadene har økt adskillig siden vi sist åpnet klinikk i 1999.

Nå koster det første behandlingsrommet kr 3 mill å få operativt – for 13 år siden: 1,6 mill. Undres på om takstene våre gjenspeiler en slik kostnadsøkning? Klarer vi noen gang å få igjen for investeringen vi gjør på denne klinikken?

Jeg la mye tid og ressurser i å stille oppfor NTF i fjor når de gjennomførte sin kostnadsanalyse i samarbeid med BI.

Jeg hadde 3 studenter fra BI ”boende” i praksisen med stoppeklokke og notatblokk i 3 uker og brukte all min tid i 1 uke + mer enn 1 ukes arbeid for min regnskapsfører for å bidra med de tall de skulle ha. Nå er det gått snart ett år siden vi bidro, men resultater av dette har vi ikke sett til nå. Kommer de noen gang?

Vet NTF hvor mye det koster å starte opp og å drive praksis i dag, tenker jeg…….vet de at en dør inn til kontoret øker med en kostnadsfaktor på 34 fra Byggmakkerpris på 1000.- til 34.000.- + mva når tannlegen skal ha dør med blyfolie i til sitt kontor?

Hva har vi som forening å skilte med av tallmateriell når myndighetene nå vil innføre prisportal og der de trolig vil vurdere pristak i neste runde?

Moms:
I disse investeringstider med ny klinikk kan jeg heller ikke styre meg for å undres over hvorfor DOT har fradragsmuligheter for all inngående mva og slipper å betale mva på tjenester de leverer, mens vi i privatpraksis ikke har slike fradragsmuligheter. Hvorfor denne forskjellsbehandling?

Tannturisme:
Vi som driver praksiser i Oslo-området opplever en reell konkurransesituasjon i øyeblikket. Antallet praksiser i området har økt vesentlig de siste 10 år og antallet tannleger som engasjeres der likeså.

Konkurranse kan være bra for forbrukeren, men den bør foregå på en ryddig måte og inneholde sammenlignbare tjenester.

Vi har klinikker som tilbyr pasienter en undersøkelse og kostnadsoverslag i Oslo for så å sende pasienten til Ungarn eller andre land der behandlingen utføres.

Jeg har selv hatt pasienter som har gått på disse tilbudene og kommer tilbake til Norge med tannløse kjever og store smerter.

En hadde fått innoperert 10 implantater i hver kjeve og ble sendt hjem med ”tråklesting” i kjevene, uten smertestillende og med midlertidige proteser som ikke kunne brukes. Skruetypen som var brukt finnes ikke på det norske markedet.

Hadde han fått utført behandlingen her i landet hadde han sannsynligvis kommet unna med færre implantater og derved lavere kostnader, trygderefusjon og en tannlege som fulgte han opp på ”nærmeste gatehjørne”.

Nå måtte han reise tilbake til Ungarn i flere runder, men hans livssituasjon gjorde at han ikke kunne reise. Dermed er resultatet at ingen norsk tannlege kan lage implantater på de skruene han har fått innlevert og han sitter der med rebaserte elendige proteser og en større minus på kontoen enn han hadde regnet med. Og fortsatt tannløs……

Jeg var på hygienekurs med dosent Mikael Zimmerman fra Karoliska institutet forrige helg. Han kunne fortelle at den største smittekilden for Hepatitt C i Tyrkia var tannlegen! I en undersøkelse fra Tyrkia undersøkte man en gruppe på 300 pasienter med hepatitt C. I denne gruppen var nær 30 % smittet etter odontologisk kirurgisk inngrep .

”Bare” 3% av gruppen var smittet via sprøyter pga narkomani.

Vet nordmenn som lar seg operere i utlandet om slike forhold?

Vår fagforening burde bruke slike eksempler til å informere allmennheten om hvor bred denne problemstillingen er. De burde få fokus på om pasienten som skal opereres skal gripe til det tilbudet som i første omgang kan virke som det ”billigste” eller om man skal prøve å velge det beste når man skal legge seg under operasjonskniven eller få boret i tennene.

Om man setter det på spissen: Dersom jeg skulle operere øynene mine, ville jeg da velge en klinikk i Tyrkia fordi de reklamerte med halve prisen eller ville jeg velge en anerkjent øyelege i Norge og være rimelig sikker på at jeg kunne se etterpå?

Vi driver i en svært parallell bransje og vår forening kunne ha støttet alle sine norske medlemmer ved å bruke dette i en godt gjennomarbeidet tv-kampanje som supporterte norske tannleger.

Gjør de det? Tvert i mot; vår forrige president uttalte i beste sendetid på tv at han ikke hadde noe i mot at pasienter dro til utlandet og fikk behandling. Dette til tross for betenkeligheter fra fakultetshold. Han var valgt av oss medlemmer i NTF…..

BHT – keiserens nye klær?

Alle tannleger som driver egen praksis med ansatte har pr i dag plikt til å ha et tilbud om bedriftshelsetjeneste (BHT) for klinikkens ansatte.
Jeg var naiv nok til å tro at man endelig innså at forebyggende helsekontroller med tester og målinger hos legen endelig hadde nådd myndighetens bevissthet, men der tok jeg feil.

Dagens krav om bedriftshelsetjeneste innebærer at tilmeldte ikke behøver se snurten av en lege. Det er krav om yrkeshygieniker (som om vi ikke kunne noe om hygiene fra før) , ergonom og psykolog, men stetoskop og blodtrykksmåler trenger vi ikke å stille opp med.

Dette gjør at selv en ufaglært på Ytre Senja med gode allianser kan tilby bedriftshelsetjeneste og tjene gode penger på et offentlig direktiv uten at det nødvendigvis gjør hverdagen til en ansatt hos tannlegen noe bedre.
Vi kjøper et ”godkjentstempel” til høy pris uten reell helsegevinst og bare finner oss i det fordi vi har så travel hverdag at vi ikke har tid til å ta til motmæle. Vi antar at vår egen fagforening sørger for å ta tak i slike ting – det er det vi trodde vi hadde dem til.

Kjære hovedstyret og sentrale personer i NTF: ALLE medlemmene i PeF er også deres medlemmer; vær så snill å ta disse innspillene med dere og gjør noe med dem - ikke bare vis oss ryggen!
Rett dere opp og markedsfør oss som en stand som har grunn til å være stolte av arbeidet vi gjør for våre pasienter hver dag!

Vennlig hilsen

Liz Günther
<< Forrige         37 av 40        Neste >>

Sponsorer

Skriv ut