SÆRFRADRAGET I LIKNINGEN SOM OMFATTER

TANNBEHANDLING SNART EN SAGA BLOTT?

Finansdepartementet har i forrige uke sendt på høring en rapport

om ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter ved likningen.

Rapporten er utarbeidet av en gruppe byråkrater fra flere departementer.

Etter gjeldene regler kan en skatteyter som i året har hatt utgifter på

minst kroner 9180,- på grunn av sykdom , få et fradrag for disse

utgiftene ved beregning av skattepliktig inntekt.

Utvalget mener denne ordningen fører til stor usikkerhet om hvilke

sykdommer og utgifter som berettiger fradraget. Dette ønsker de å

gjøre noe med. Og på typisk byråkratisk måte , ønsker de å stryke hele

ordningen.

Da skal alt bli bedre , og den økede skatteinngangen skal

gå tilbake til de samme gruppene som i dag nyttegjør seg ordingen,

bare på en mer rettferdig måte.

Man sier ingenting om at det kanskje er regelverkets kompleksitet som

gjør ordningen vanskelig å forstå og å administrere. Og at det man

ønsker , er å gjøre hverdagen lettere for likningsfunksjonærene , så får

personer med store private utgifter ved sin sykdom klare seg selv.

Dette særfradraget er for mange av våre pasienter den eneste måten å 

få noen form for økonomisk bistand fra staten til hjelp med den sykdommen

de lider av.

Av alle mennesker i Norge i dag er det kun 3% som har så store utgifter

til tannbehandling pr år, slik at de kan bruke dette fradraget . Det er

altså en liten gruppe som kan nyttegjøre seg dette fradraget, men for

den enkelte kan dette være det som skal til for å klare å finansiere en

kostbar og nødvendig tannrestaurering. I de siste årene er trygdeytelsene

ved tannbehandling blitt mye bedre , men de er fremdeles ikke gode nok.

For den vanlige pasient er det komplett ubegripelig, at noen former for

betennelser i munnhulen skal utløse trygderefusjon, mens andre ikke

engang gir et skattefradrag. For pasienten er det det han eller hun må

betale som er avgjørende. I den siste valgkampen var der mange fagre

ord om å ”bringe tennene tilbake til kroppen”. Dette ser vi fint lite til nå .

Så vidt vites foreligger der ingen konkrete planer om å gjøre

trygderefusjonene for tannbehandling bedre.

Særfradraget for store sykdomsutgifter er etter vår mening en grei og

ubyråkratisk måte å hjelpe personer med å finansiere kostnader som

kommer av stort behov for tannbehandling. Misbruk forekommer nok

svært sjeldent, da store og omfattende tannbehandlinger nok ikke er

noe man gir seg inn på bare en får et skattefradrag. 

Praksiseierforeningen jobber for at særfradraget opprettholdes . Det må 

også omfatte alle diagnoser og behandlinger, bare kostnaden til

tannbehandlingen er over et gitt mistebeløp. Da vil også ordingen være

lettere og mye mindre byråkratisk for likningskontorene å administrere .

Odd T Nesse